Jeg kan se oss der sengen sto før jeg ommøblerte. Det er flere rette linjer i rommet nå, mindre hud. Jeg ser meg og dem, i en dans der jeg aldri helt lærte trinnene, en dans der rytmen virket medfødt. Sengen er borte, men det er bilder i alle rom.
22 des
8 av 50 – perspektiv
«Jeg må jo bare akseptere det», sier jeg, de få gangene jeg sier noe om det. «Jeg leter etter henne i drømme,» kunne jeg også ha valgt å si. Det høres ut som en annen historie. Det er ikke en annen historie. Det er den samme historien, den samme sannheten.
1 nov
7 av 50 – utfordring
“…I tonefallet som viser at man er oppmerksom på at man er subversiv,” sier han. Jeg føler meg avslørt, naken. Er opprøret mitt så fattig, handler det virkelig bare om å ha rett? Men nei, jeg har rett: Rett til å være, til å vise, til å erklære meg forståelig.
30 okt
6 av 50 – tango
Jeg gir opp å tenke. Jeg vet jeg kan slippe, jeg får vite alt jeg trenger fra holdningen hans, min hånd på overarmen hans, hendene hans. I et skritt skyver jeg sakte foten hans mot min til den blir fanget mellom mine føtter. På hans signal. Jeg puster inn, venter.
8 okt
5 av 50 – bryt
“Eat shit, bitch” sier hun etter at jeg har vunnet første runde. “Eat horselube,” smiler jeg tilbake. Det er tross alt det kroppene våre er dekket av. Publikum ler. Kroppen hennes er glatt av glidemiddelet, og om få sekunder er den inntil meg igjen. Jeg kunne bli vant til dette.
6 okt
4 av 50 – nåler
Først når hun trekker den første nålen ut av armen min blir hun virkelig grådig – tunge øyelokk, halvåpen munn. Jeg holder min egen lukket, men stirrer også på dråpene som former seg der nålene var. “I like it when they bleed,” sier hun, stemmen grøt. Læreren hennes nikker, jeg tier.
7 sept
3 av 50 – på
Hva er meningen med å slippe deg inn i rommet mitt, la deg kle av meg på overkroppen, stoppe deg, kle av deg alt, gi deg pisk og tunge på den brede sengen min som du kan ligge på men aldri i? Brutaliteten min er av et annet slag nå.
31 aug
2 av 50 – mellom
Jeg sier stoppordet, det som betyr pause. Hendene, stemmen, øynene blir myke. Han stryker tårer av kinnene mine, kysser nesen min, lar meg fortelle ham hva som ble for mye. Han lytter, forstår. Han spør om jeg vil bryte av eller… Grådighet. “Mer.” Ansiktet hans vrenger seg, blir grusomt igjen.
27 aug
1 av 50 – hjørne
Det er noe eget ved å være trengt opp i et hjørne. Det er noe ved det å bli skremt til jeg ikke vet noe lenger, om meg, om dem. Det er noe ved å være i mindretall, omringet, hjelpesløs. Jeg trenger å kjenne på det jeg hater i virkeligheten.
